Vi starter med bortekampen mot Mo. Det ble som kjent tap 1-4 men det er allikevel en del positivt å blogge om. Over 100 tilreisende SIL-fans er helt fantastisk og usedvanlig gledelig. Vi skal ikke lenger tilbake enn to år da undertegnede sto på Stamnes Arena sammen med 30 andre og ristet på hodet over både oppmøte, stadionanlegg og sportslige resultater. Mye har skjedd på kort tid…Prosjekt 2014 ruller videre og derfor er det så deilig å registrere at SIL ligger i manges hjerter og at lokal fotball fortsatt fenger. Tapet er ikke så ille, Mo er steintøffe og når de tapte borte mot Mosjøen nylig er vi likt på poeng på toppen av tabellen likevel.

Sesongens tre enkleste poeng kom nå i hjemmekampen mot Junkeren. Uten tvil det svakeste laget som har entret Fort Stamnes denne sesongen. Vi hører fra diverse kilder, som det så pent heter, at mange mente dette var en spillemessig svak kamp av SIL. Vi er enige om at det i perioder ikke var sambafotball men det blir skapt mange sjanser selv om ikke spillet flyter. Og i denne kampen kom virkelig underlaget til sin urett. Det virker like vanskelig å beregne ballens fysiske lover som å beregne om Arbeiderpartiet vil ha eller ikke vil ha kulturhus i Sandnessjøen. Når underlaget påvirker spillet så mye når det er tørt og vanskelig, så MÅ NOE GJØRES!! Når «tekniske» spillere som Stian «Freshing» Theting ikke får ballen med seg i «fart» fordi den henger igjen i kunstgresset, blir det vanskelig å spille fotball. Og iallefall fotball slik som SIL ønsker å spille det.

Det er ikke bare underlaget som kan være problematisk i fotballverdenen.

(Video ikke lengre tilgjengelig på youtube)

Kampen mot Junkeren ble på mange måter en litt todelt affære. Vi kjører hele kampen men får ikke spillet til å sitte ordentlig. Likevel produseres det mange sjanser og det kunne fort vært tosifret. Per Brinchmann Styve, Joof og flere andre hadde opplagte målsjanser uten å omsette det i scoringer. Men det er ingen grunn til svartmaling av effektiviteten. 5 mål på hjemmebane er ikke hverdagskost og Glenn Andre «Glenna» Pedersen scorer et velfortjent hattrick. Vi kjører over Junkeren og ruller opp mange gode angrep til tross for «limet» i matta. Ja, dette underlaget kommer vi bare ikke unna…Husker dere i gymmen før, da vi spilte fotball med en slik gul og loete tøyball? Lurer på om det er veien å gå fremfor bytte av matte…kloke hoder får vurdere videre.

Vi har på nytt fått opp dampen på hjemmebane og supportergruppa Stamnesrampen får litt mer futt i sangene. Det er god plass til flere Stamnesramper på fast plass og vi oppfordrer flere til å sitte sammen med oss. Allsang, flaggheising og følelsen av samhold gir et ekstra løft på totalopplevelsen. KOM, BLI MED!

Så til bloggens høydepunkt etter hjemmekamp, nemlig Bloggernes Poengbørs:

3 poeng og banens gigant: Glenn Andre «Glenna» Pedersen – En kvalitets-spiller fikk vist seg fram. Vender bort spillere, setter fart, utfordrer, klok og sterk i dueller og avslutningsegenskaper på høyt nivå. Fantastisk god kamp!

2 poeng: Stian «Freshing» Theting – Skal han aldri få 3 poeng av oss? En ny svært god kamp av midtbane-generalen og topper den med 2 scoringer. Styrer midtbanen, involverer andre og er tryggheten selv. SOLID!

1 poeng: Per Brinchmann Styve – Utgjør et godt spisspar sammen med «Glenna» og de to får fram mange farligheter sammen. Kommer til sjanser, presser fram forsvarsfeil og er bare en stor keeperprestasjon unna scoring.

UKENS VIDEOTEMA – Det er lov å prøve seg 🙂

Til slutt må vi ta med at bautaen i SIL-forsvaret, Stig «Baresi» Edvardsen, har spilt sin siste hjemmekamp for SIL på ubestemt tid. Han pakker nå snippsekken sin og drar til Thailand. Vi ønsker ham lykke til videre i fotballkarrieren og sier som Alf-Magne Andreassen: «Han bi iaffal den høgaste fotballspællarn i Thailand». Takk for innsatsen Stig, du vil bli savnet!

Fram til neste gang: «GJE MEG EIN S!!!»